Med bind åtte av Byneset bygdebok avsluttes en imponerende dugnadsinnsats.

Vi inviterte på en tidsbegrenset dugnad. Hadde vi skjønt omfanget av arbeidet, hadde neppe noen av oss engasjert oss, sier leder i redaksjonsgruppen for den siste boka Jon Stene Opland.Sammen med Sivert Løvseth og Ola Røstum har han ledet arbeidet som en anselig mengde sambygdinger og noen innleide eksperter har stått bak.

3500 sider på 17 år

Det som startet før årtusenskiftet ballet nemlig på seg. Nå er oppgaven gjennomført og de involverte er stolte av hva de har fått til. Med god grunn.

Dugnadsprosjektet varte i 17 år og resulterte i åtte bind på til sammen rund 3500 sider. Bare på den siste boka er antallet dugnadstimer oppe i over 8000 timer. Hvert bind har trykkeriutgifter på over 200 000 kroner.

De tre første bindene i serien var Gårds og slektshistorie for Byneset, alle nevnt ingen glemt, en type oppslagsverk som alle bare må ha. Disse tre bøkene finansierte utgivelsene av de fem siste bindene.

Bind fire handler om kirke- og religionshistorie, fra tiden med Odin og Tor frem til i dag. Bind fem dreier seg om organisasjonslivet, bind seks om skole og næringsliv, bind syv om husmannsvesen og utvandringshistorie. Etter disse fire fordypningsbindene kom siste bok rett før jul i 2014, det bredeste og mest allmenne bindet: selve historieboken om Byneset gjennom tidene, med undertittelen «Fra veidefolk til frodig bygdesamfunn».

Myste etter feil

Faktisk har ingen kommentert feil og mangler, og det mangler ikke på grundig lesing, smiler Opland. En gjeng ivrige lesere med gjennomsnittsalder over nitti år, satte seg ned og finleste med forstørrelsesglass da bok kom fra trykkeriet. Det var selve eldprøva. Da de sa at dette var ok, de kunne gi bort boka i julegave, viste redaksjonsgruppen at de hadde lyktes.

Gården By var maktsentrum

Det er blitt en fyldig og historiebok, rikt og flott illustrert. Ikke minst kapitlene om områdets utvikling frem til Byneset ble egen kommune i 1837 har fått mye positiv oppmerksomhet.

Som ikke alle vet er navnet Byneset neppe knyttet til nærheten til byen, men snarere til gården By som har vært et maktsentrum i området siden jernalderen. Fra 1837 til 1964 var Byneset egen kommune.

I forkant av kommunesammenslåingen for 51 år siden var det var mange diskusjonene i en splittet kommune. Norddelen var henvendt mot Trondheim, mens sørenden av kommunen var mer knyttet til landbruksområdene rundt.

Mer samlet etter 1964

– Nå er det knapt noen som tenker seg at det burde være annerledes enn det er. Bygda mistet ikke sin identitet etter kommunsammelåingen i 1964, nesten tvert imot, sier Jon Stene Opland og hans kone Ingegjerd, sentralt medlem i Byneset historielag. I Byneset er de fortsatt bønder i byen og stolte av det. Kommunesammenslåingen frigjorde overskudd til foreningslivet som har vært en så stor del av bygdas identitet. Historielaget, som ble startet i 1994, har rundt 270 aktive medlemmer, noe som utgjør en tiendedel av befolkningen.

Byneset oppfattes som en samlet bygd, noe som ble forsterket da skolesenteret og Byneshallen på Spongdal sto ferdig. Men det kommer alltid til å være er det en viss spenning mellom nord og sør, og fortsatt må 17. mai-feiringen gå på omgang mellom Rye og Spongdal.

At bynesingene er bevisst sin felles identitet og historie er et annet suksesskriterium, og her er det aktive historielaget sentralt. Men hva nå, etter at bygdebokprosjektet er ferdigstilt?

– Det er mye å ta tak i, blant annet vil vi nok igjen legge mer energi i årsheftene. Vi tror nok også at yngre krefter kommer sterkere inn i laget, og med dem en naturlig forsterking av aktiviteten på internett.

Husmannsdrømmer ble spel

Historielaget driver husmannsplassen Onsøyhåggån der det er mye aktivitet, ikke minst gjelder det oppsetningen av «Husmannsdrømmen» som utvides for hvert år. I år spilles det fra 21.- 23. august, og er definert som et fullt utbygd spel. Det er Ingegjerd Opland som har skrevet stykket, mens Roar Wik har laget sangene og musikken. Nye sanger er på plass i år, og Knut Høiem er engasjert som instruktør og dramaturg.

– Husmannsvesenet og utvandringen er en viktig del av Bynesets historie, og det er naturlig at vårt eget spel tar tak i denne problematikken. Det er morsomt å følge utviklingen fra år til år, og spesielt spennende blir det i år, sier Ingegjerd Opland.

Forfatter: OLE JACOB HOEL/Adresseavisen 02.02.2015